Mot all erfaring trodde jeg at de to "elevfrie" ukene skulle bli en kjærkommen anledning til å oppgradere både skoleutstyr, rom, materiell, planer og prosjekter. Det er det også blitt, men tiden er så mye mer udrøy enn jeg i min tidsoptimisme hadde trodd... Det er vel bare en bekreftelse på tidligere erfaringer. Tid er en dyrebar ressurs som må behandles med bevissthet!
I mens gleder vi som er igjen oss over kontakten med elevene. I nord har de sett en frelst. I vest har de hjulpet en familie med litt dugnadsarbeid og besøkt et pleiehjem hvor de har fått velsignet pasientene. Nå gjør de seg klar til evangelisering på gate og på kjøpesenter. I øst tok Anne initaitiv til også å besøke et aldershjem, hvor de fikk velsignet mange og takket de eldre for innsatsen deres gjennom et langt liv, for landet vårt. Det var visst en veldig god stund.
Det viktigste arbeidet vi som er igjen gjør, er å be. Daglig samles vi som er på huset og ber for teamene. For, som Guds ord sier; "en rettferdig manns bønn har stor kraft"!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Når jeg leser dette, minner det meg om hvem vi er i Guds rike. Sær som jeg er, har jeg sett tre episoder av en dokumentarserie om den britiske dronningens arbeidsliv gjennom ett år på nett-TV, og jeg kan ikke la være å la meg fascinere av hvordan hun representerer sitt kongedømme. Hun er på en måte landets fremste ambassadør, og på samme måte er vi Guds rikes ambassadører. Når jeg leser denne bloggen tenker jeg at de er noen gode ambassadører, disse som er på praksis nå. -å lese om det, gir meg lyst til å ha praksis hver dag, i min hverdag, og det kan jeg jo faktisk ha, bare jeg er bevisst på det. :)
ReplyDeleteDet er litt dumt at jeg ikke oppdaget kommentaren din før nå, Hilde, men jeg liker det du skriver. Mulig du er sær (ikke mine ord!) men da er det på en bra måte :o) Vær i praksis, du, og representer Kongen der du er. Jeg tar imot hjelpen til å leve bevisst hver dag, jeg også :o)
ReplyDelete