En mandag med takk til Gud

Jeg sitter her mandag formiddag med masse takk til Gud og en god følelse i hele kroppen, for sist uke, med iNTRO-opplegget vårt og turen til Gullbotn var helt topp!
Vi har fått en fått en kjempegjeng på skolen i år, lærevillige og sultne på alt Gud har for oss. Når vi leste sammen i Apostlenes gjerninger om den første menigheten, om fellesskapet ("trofast holdt de sammen") og om hvordan evangeliet gikk fram, særlig historien om de forfulgte troende som kom til Antiokia og ble begynnelsen på kanskje sin tids største menighet, da reiste Mari seg og sa: Vi kan ikke bare sitte her og høre på dette, vi må gi Gud en respons! Så gjorde vi det; sa til Gud at sånn vil vi være, sånn vil vi leve, gitt til hverandre og gitt til oppdraget om å gjøre Guds verk i Jesus kjent for alle mennesker.
Ellers kan Gulbotn-dagene oppsummeres med at de som ikke var døpt i vann, ble døpt. De som ikke var døpt i den Hellige Ånd, ble det. Vi har to som ble helbredet, mange som fikk profetiske ord og flere som tok steg og fungerte i (nye) nådegaver for første gang!
Nå vet jo jeg at bibelskolehverdagen kommer snikende, at noe av spenningen de første dagene og ukene vil gå over og det kreves valg og beslutninger og utholdenhet for å møtes daglig til bønn kl.8 med tro og forventning til Gud. Men Gud er med oss til å klare det også. Gud er en gud for hverdager, for et hverdagsliv i hans kraft, en kraftfull hverdag! Det er det vi ser fram til. Å ta med oss kjennskapen til den Hellige Ånd, erfaringene med de nådegaver Gud har gitt en enkelte av oss og leve dette ut dag for dag.